Derfor elsker jeg støpejern og stål!

Når jeg steiker og koker bruker jeg kun stål, glass eller støpejern uten belegg. Dette er fordi teflonbelegg og andre non stick-belegg ofte begynner å flasse av etter kort tid slik at man får i seg teflonbiter når man spiser maten man har tilberedt og avgir gasser etter kort tid. Ikke særlig appetittelig og ikke særlig sunt!

 

 

Når teflonpanner og -kjeler er i kontakt med høy varme etter kun 2-5 minutter utvikles det giftige gasser. Hvis du har en søt, liten kanarifugl eller undulat som kjæledyr, burde du ikke ha den i rommet når du steker mat med teflonutstyr. Det er fordi det er utrolig stor sannsynlighet for at den dør av gassen som utvikles. Forskerne er usikre på om gassene er farlig for oss mennesker, men jeg bruker «føre var-prinsippet» her. Noe som kan drepe en fugl, kan mest sannsynlig skade oss tenker nå jeg.

Syntes du det høres litt rart ut? Her har Environmental Working Group (EWG) skrevet litt om det og linket til diverse gode referanser.

Er det ikke dyrt? Hvor får man tak i støpejern?

Ja, nye kvalitetsgryter og -skeikepanner er dyrt og kan kjøpes på de fleste butikker som selger kjøkkenutstyr. På en annen side har du de evig hvis du behandler de bra, så det er en god investering. MEN: du trenger ikke å kjøpe nytt. Man finner ofte støpejernsgryter og -panner på loppis og finn.no til en billig penge. Bra for miljøet er det også. Av støpejern har jeg en stor og en liten steikepanne, vaffeljern, gryte og en munkepanne. Jeg elsker de alle – de er så fine og gode!

PS! Hvis du finner en sliten støpejernsgryte/-panne på loppis, ikke nøl med å kjøpe den fordi den er stygg. Ta den med hjem, skrubb bort skit og rust med en stålskrubb og varmt vann. Smør så tykt på med matolje (ikke utsiden) og sett gryta på full guffe på ovnen en liten halvtime. Sørg for god ventilasjon og ha et lokk tilgjengelig i tilfelle brann. Ikke forlat rommet.

Hva sverger du til på kjøkkenet? 🙂

Hvordan bruke hele kalkunen

I mitt forrige innlegg skrev jeg om hvordan man lager helstekt kalkun. Dette innlegget handler om hva man kan gjøre med kalkunrestene. Bein, brusk, skinn, hals, innmat og eventuelle kjøttrester.

 

Bein, brusk, skinn og hals

Legg bein, brusk, halsen og eventuelt overflødig skinn i en kjele. Hvis du har andre bein eller kyllingføtter liggende, kan du også putte oppi disse. Hell oppi vann til det dekker beina. Hell oppi en skvett med eplecidereddik (ikke et must) og eventuelt grønnsaker som gulerøtter, løk og selleri. Sett kjelen på svak varme og kok opp (det skal ikke fosskoke) skru ned varmen og la det trekke så lenge du gidder. Gjerne opp til 3 døgn, men noe er bedre enn ikke noe. Du kan gjerne bruke en wonderbag hvis du har det (det gjør jeg og jeg digger det!). Når du syntes den har trukket lenge nok, tar du den av plata. Sil av beina og grønnsakene. Plukk kjøtt av beina og kast beina i søpla. Grønnsakene kan du gjerne spise som de er eller ha de i en suppe. Hvis du ikke skal bruke kraften med en gang, fordel den i posjoner og frys ned. Jeg bruker blant annet tomme taco- og syltetøyglass til dette, jeg passer bare på å ikke fylle de helt opp da kraften utvider seg når den fryser.

Hvorfor burde man koke kraft?

  • Smaker godt
  • Kraft inneholder gelatin (kokt kollagen – proteinet vi har mest av i kroppen) som er viktig for en sunn tarm, styrker håret, neglene og huden (hvem vil vel ikke ha fin hud?!)
  • Næringsrikt: inneholder mye mineraler og proteiner
  • Bra for tarmen og fordøyelsen

Hva kan kraft brukes til?

  • Supper, sauser og gryter
  • Drikk den med litt salt og andre krydder du liker. Gjerne på kvelden da det kan virke søvnfremkallende – men ikke så mye at du skal unngå det på dagen
  •  I matlagning hvor du ellers ville brukt vann, f.eks. tacokjøttdeig, omelett, kokt ris og quinoa.

Innmaten

Tilsett den til sausen, eller lag leverpostei med nyrer.

Sånn gjør du det:

Kjøp inn en pakke med kyllinglever (gjerne økologisk, f.eks. fra Holte gård som du får kjøpt på Meny).

Skyll leveren du kjøpte samt leveren og nyrene fra kalkunen. Legg de i en bolle. Tilsett:

  • et par egg
  • litt smeltet smør
  • stivelse, f.eks. potetmel
  • vann eller kraft
  • salt
  • pepper
  • kanel
  • chili
  • løk
  • hvitløk

Jeg lager den på slump, men når jeg begynte å lage leverpostei fulgte jeg denne oppskriften av Gry Hammer.

Kjør alt glatt i en foodprocessor eller med en stavmikser (det blir ganske tyntflytende). Hell det over i en ildfast form, brødform eller lignende. Sett ovnen på 180 grader. Sett formen med leverpostei oppå et steikebrett og hell vann i stekbrettet. Vi bruker altså vannbad for å få en fin steikeskorpe. Hvis du steiker alt i en form (altså ikke deler opp røra), skal den stå i 1-2 timer før den er ferdig. Hvis du steiker i to eller flere former blir steketiden kortere.

Ta formen ut av ovnen, la den kjøle seg ned, skjær i posjonsbiter og frys ned hvis den ikke skal spises opp i løpet av de neste dagene. Leverposteien holder kanskje 5 dager i kjøleskap, men lukt og/eller smak alltid før du eventuelt kaster mat.

Kjøttrester

Skjær opp kjøttet og bruk det i en salat, suppe, gryte eller som pålegg.

 

 

Oppvasken tas med en gang, eller venter til en gang du har ork til den 😀

 

Helstekt kalkun



Kalkun er ikke bare forbeholdt julen, nyttår og thanks giving. Det kan spises året rundt og det som blir igjen av kalkunkjøtt etter middagen kan brukes i salater, på 
brødskiva, i en grateng, i suppe og i mye annet.

Når jeg spiser kjøtt eller fugl, kjøper jeg helst kjøtt fra dyr som har spist naturlig mat ute mesteparten av livet sitt, bodd hos en snill bonde og vært lykkelig. Det får man tak i hos blant annet Rema 1000, Meny, Ekte Vare (Oslo), Mølleren Sylvia (Oslo), dyrket.no eller Coop Mega. Denne gangen kjøpte jeg frossen, økologisk kalkun fra Homlagarden hos Mølleren Sylvia. Jeg betalte 168 kr./kg. og syntes ikke det var så gæli.

Ingredienser:

(Bruk gjerne økologiske ingredienser der du ønsker og kan)

  • 1 kalkun
  • 1 sitron
  • 1 løk
  • Noen laurbærblader
  • Bacon

Hvitløksmør:

  • 500g. romtemperert smør
  • Et par hvitløksfedd
  • Salt
  • Pepper
  • Litt sitronsaft

 

Okey, så over til hvordan man tilbereder denne flotte fuglen. Husk å ikke stresse, det er ikke så farlig. Og hvis du mangler noen ingredienser, bare improviser. Bytt ut til noe lignende eller ulignende, kanskje du liker andre smaker enn det jeg gjør 🙂 Here we go:

  •  Legg kalkunen i kjøleskap for tining (er ikke krise om du tiner den fort og gæli på kjøkkenbenken). Min kalkun var på 3,8 kilo og lå i kjøleskapet rundt 2 døgn før den ble helt tint.
  • Ta kalkunen ut av kjøleskapet og la den ligge et par timer i romtemperatur.
  • Lag hvitløksmør: finhakk eller press hvitløksfeddene. Bland hvitløk, smør, sitronsaft, salt og pepper litt etter litt, smak deg fram og tilsett evt. mer av det du syntes mangler. Halvparten av hvitløkssmøret skal fordeles under skinnet til kalkunen og halvparten skal fordeles utenpå.

 

Hvis du ikke har romtemperert smør, riv det på et rivjern. Da når det romtemperatur ganske raskt.

  • Pakk ut kalkunen, skyll den hvis du syntes det trengs og legg den på et steikebrett. Hvis du er så heldig å få med innmaten, legg denne tilbake i kjøleskapet ? den kan du bruke senere (eget innlegg kommer).

 

 

  • Skru stekeovnen på 180 grader under- og overvarme.
  • Løsne skinnet til kalkunen forsiktig med hånden. Prøv å ikke revne skinnet.
  • Fordel halvparten av hvitløksmøret under skinnet og fordel resten av hvitløksmøret utenpå skinnet.

 

  • Fordel noen laurbærblader inni kalkunen (jeg brukte 4-5 blader). Skjær løken og sitronen i 2 eller 4 båter og putt de inn i kalkunen.
  • Bind opp vingene hvis du vil. Jeg droppet det da jeg ikke hadde hyssing.

 

 

  •  Stek kalkunen i ca. 30 minutter midt i ovnen til skinnet har fått en litt gylden farge. Ta den så ut av ovnen og kle den med bacon. Kle så aluminiumsfolie rundt (resirkuler det gjerne etter bruk) og stikk inn et steketermometer i den mest kjøttfulle delen av kalkunen.

 


Jeg hadde ikke ferdigskåret bacon liggende hjemme, så jeg skar den selv.


Kalkun kledd i bacon

 


Kalkun kledd med aluminiumsfolie og elektronisk steketermometer stukket inn. 

 

Stek til kjernetemperaturen når 68 grader, ca. 30 minutter per kilo kalkun. For å sjekke om den er ferdig, stikk en skarp kniv inn i låret til kalkunen. Siver det blank saft ut er den ferdig, hvis ikke – stek den litt til.

La den hvile ca. 30 minutter hvis den skal spises varm, eller rundt 2 timer hvis den skal spises kald.


Kalkunen hviler i romtemperatur.

 

Server med grønnsaker og saus og ta gjerne vare på beina slik at du kan lage deilig, næringsrik kraft på de (eget innlegg kommer).

 

I want to talk about me

“…want to talk about I, want to talk about number one, oh my, me, my..”. Fikk en sang av Toby Keith på hjernen etter å ha skrevet den opprinnelige overskriften «om meg», så jeg endret den fordi jeg syntes den var litt kjedelig. Jeg er egentlig ganske jordnær, ydmyk og litt sjenert. Victoria heter jeg og jeg har lenge hatt lyst til å skrive om hva jeg driver med og hva som interesserer meg. Jeg fikk ut finger’n for noen uker siden. Opprettet denne bloggen og tok noen litt kleine bilder til headeren. Jeg har mange idéer for innlegg jeg gleder meg til å lage, men tenkte å starte med å fortelle litt om meg.

For 8-9 år siden begynte jeg å interessere meg for sunn mat, trening og helse. Jeg begynte å spise renere og trene med styrketreningsmaskiner, gruppetimer, spinning og jogging. Hadde ikke valgt styrketreningsmaskiner i dag, men det var en start. Jeg hadde ikke mye kunnskap, men var nysgjerrig og nerdet nettet flere timer i uka. Jeg fant etter hvert bloggen til Birgitte Magnussen, fikk inspirasjon til å «detoxe» baderomskapet og sminkepungen ved å kjøpe rene hygieneprodukter og sminke, helst økologisk, laget litt selv – og ble litt hippie. 11.11.11 (ikke rart jeg husker datoen?!) ble jeg veggis. Ble pescetarianer 4 år etter, og begynte å spise kjøtt igjen i fjor (bye bye Veggitoria). Spiser bare kjøtt fra frittgående, glade, gressfòra dyr. Spiser ikke overdrevent mye kjøtt og tenker at det er viktig å spise alle delene av dyret. Fant altså ut etter 5 år at jeg ikke helt funka som veggis.

Alt startet i det små, og etter 8-9 år som helsenerd har jeg rukket å legge til meg mange gode vaner med babysteps, prøving og feiling. Nå trener jeg styrke flere dager i uka og sykler eller går ofte dit jeg skal. Jeg spiser (stort sett) sunt, økologisk og ekte mat. Jeg fermenterer, komposterer og tenker gjennom valgene jeg tar i hverdagen. Har også de siste par årene blitt opptatt av miljøet og prøver å ta bærekraftige valg. Det er snakk om å endre tankegangen litt, søke kunnskap litt etter litt – i sitt eget tempo, og ikke sparke seg selv og føle at man har feilet hvis noe ikke går helt som du hadde tenkt deg. Husk: bare litt! Det gjør så mye i den store sammenhengen.